Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) og Anders Pedersen Bær (1825-1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden. Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino. Nils Oskal, professor ved Samisk høgskole, Institutt for språk, duodji, reindrift og samfunnsvitenskap. Hans forskningsinteresser omfatter vitenskapsteori, politisk filosofi, etikk og estetisk filosofi. Johanna Johansen Ijäs, førsteamanuensis ved Samisk høgskole, Institutt for språk, duodji, reindrift og samfunnsvitenskap. Hennes forskningsinteresser er knyttet til språklæring hos samiske barn og språkstrukturer i samisk generelt. Ivar Bjørklund, professor i kulturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsinteresser er interetniske relasjoner i Nord-Norge, etnohistorie og samisk ressursutnytting med særlig vekt på reindrift. Bøkene kommer ut parallellt på norsk og samisk. Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach
Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk. De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket. I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs. Omtalen er utarbeidet av BS.
